søndag 18. januar 2009

Tid for ettertanke

DSCN5392 DSCN5394

Søndagen er godt i gang allerede og familien har INGEN planer for dagen! I dag snakker vi kun sport på tv, hekling, tilstedeværelse og avslapping for alle og enhver. Ute er det grått og blåser surt og enda er det ingen som higer etter frisk luft her :-)

DSCN5396 DSCN5400

Sist uke har vært ganske spesiell her i byen. Det har skjedd mye som berører mange og når man bor på en liten plass, er det ikke til å unngå at enkelte ting også rammer noen vi kjenner, eller oss selv.

I går våknet vi med nyheten om at en branntragedie hadde rammet byen. En 6 år gammel gutt omkom. Jeg våknet av et helikopter på natta, men noe mere enn det fikk ikke jeg med meg.. Hverken min kjære eller jeg vet hvem denne rammede familien er, men huset ligger ca 200 m fra oss, på den andre siden av en traffikert gate. Men ungene, som går på skolen og som er mye mere uten enn det vi er, har tatt dette svært tungt. De to største gutta våre har lekt mye med den omkomne gutten på skolen og kan vel egentlig ikke skjønne hva som her skjedd. Og det ER jo ufattelig at noe skjer så i nærheten. Sånt leser vi jo bare om i avisene.....

DSCN5401 DSCN5402

Det stilles mange spørsmål etter en sånn opplevelse og jeg syns det er vanskelig å være forelder da, og skulle trøste og komme med kloke ord. Hva svarer man når minstejenta spør; "Mamma, brant han opp?". Jeg syns det er vanskelig å skille mellom det som er lurt å ikke si og det som er viktig å være ærlig om. (Spørsmålet om vårt hus kan brenne har vel kommet 100 ganger det siste døgnet.....). At det er viktig å være tilstede og prate med ungene er det i allefall ikke noen tvil om. Det er lett å se at behovet deres er STORT.

Tidligere i uken skjedde det også en tragedie her, som omhandlet et barn våre største kjenner. Dette er ikke noe som er omtalt i media og jeg har heller ikke tenkt å skrive noe mere rundt dette, men hendelsen har vært et stort samtaleemne her i huset hver eneste dag. Det værste med dette er alle rykter og alt det ungene kommer hjem og forteller. "Vet du hva eller?", "Har du hørt det eller?" Når vi voksne heller ikke vet fakta rundt dette, er det også ganske vanskelig å være den kloke og vite hva man skal si og gjøre. MEN, det vi har kunnet gjøre, er å bruke tid på å prate om hvordan det kan ramme uskyldige dersom man går rundt og prater om ting man egentlig ikke har greie på! Usanne rykter er noe av det værste jeg vet og det kommer aldri noe godt utav det. Det håper jeg at jeg klarer å lære mine barn også.

DSCN5403

En tanke går i dagogså til nabokommunen, som mistet 2 ungdommer fredag kveld.

Ønsker dere alle en fredelig søndag.

Klem Torunn

36 kommentarer:

Anja-Elin ♥ Vakre augeblikk sa...

Uff, så tragisk det er med brann.. :( Spesielt når mennesker ikkje kjem seg ut tidsnok, og det er små barn med i bildet. I min familie har både bestemor og sønnen hennar (min onkel) mista huset i brann, men heldigvis kom alle seg ut. Skjønner godt at barn blir redde av å høre sånt skjer, og spesielt når det er så nært. Blir så uvirkelig ja..
Håper det går betre litt etter litt. Og eg er enig med deg, med det å spre usanne rykter. Det kjem aldri noko godt ut av sånt..

Sender deg og familien din ein godklem! Barna dine er nok kjempeheldige som har ei så forståelsefull og omsorgsfull mor som du :) Ta vare på kvarandre! :)

sologbolig sa...

Uff ja, det er mye trasig og trist som skjer. Og når det er i nærområdet og med mennesker en kjenner eller vet hvem er så får det jo en helt annen dimensjon. Da er det viktig som du sier å være der og kunne prate og svare på spørsmål fra ungene.Sjøl om det kan være vanskelig. Rykter er et rart fenomen, ingenting har så god grobunn og evne til hurtigspredning som de. Og når en tenker på hvor utrolig mye vondt slike rykter kan føre med seg, så må man iallfall ikkje være med på spredningen. Ser ut som du takler dette veldig bra mht dine barn. Ha ein god søndag og ta vare på kvarandre.

Tove sa...

Ufatteleg trist å lese det du skriv... Tragedier rammar som oftast hardt og uventa. Når det gjeld ungar trur eg det er viktig å svare så nært opp til sanninga som råd. Ungar treng svar, og når dei får det slår dei som ofte til ro. Uansett kor ein vel å gjere det, så meiner eg det er viktig å ikkje tie om det som har skjedd. For ungane ligg det mykje terapi i å lufte tankane sine. Til trass for mange triste hendingar, vonar eg de alle får ein god søndag.

christinasinteriør sa...

Uff da så mye tragisk på kort stund! Ett lite barn som brenner inne er jo helt forferdelig!
Jeg tenker på brann nesten hver eneste kveld! Det skjer jo så ofte! Stakkars barna som opplever sånt rundt seg!
Vi må ta vare på hverandre!!
Ha en fin dag Torunn med famiien.

Japsee sa...

Off, så mye trist det er som skjer rundt dere nå. Jeg håper dere kommer sterkere ut av dette.

Her laver det også ned med snø. Så det blir vel mest innetid idag for oss også idag.

Ha en fin søndag.

Hespe sa...

Så trist å lese det du skriver! Jeg kan forstå at det er vanskelig å være foreldre i slike stunder - det er vanskelig å vite hva som blir det riktige å si. Å være ærlig er jo åpenlyst at en skal være, men graden av å unnlate å si ting, er det som er vanskelig.... Takk iallfall for at du deler slike tanker med oss - tanker som får oss til å reflektere litt på livet....

Ellers er det noen flotte bilder du viser oss i dag - nyyyydelige gåseunger. Sist jeg var innom blomsterbutikken, så jeg etter de, men de hadde ikke. Jeg bare elsker de - skjønne er de!!!

Ønsker deg en god søndag videre!

Stor klem fra Hildegunn

Hespe sa...

...og mens jeg skrev min melding til deg, poppet din melding til meg, opp i innboksen.... :o) Ha, ha - har opplevd dette mye i det siste, så jeg er jo begynt å tro at jeg har en magisk evne i tankeoverføring.... :o)

Monica sa...

Så mye trist...Skjønner godt at barna tenker mye rart når slike ting skjer, men da er det flott at dere prater om det. Og rykter, det er ikke noe moro. Det kan ødelegge utrolig mye... Ta vare på hverandre! Klem

Magny sa...

Kjære vene så tragisk....
ja hva skal vi si til barrna uten å skremme dem, uten å dekke for mye over....
men prat med dem, prøv å forklar, ungene treng den tryggheten det er å få prate, og å oppleve at de voksne ønker forklare det vi kan,- men ikke alt makter vi heller....
klem til dere,- og ta vare på hverandre.....

liven sa...

Hei Torunn!!
det er så tragisk med alle brannene som har vært den siste tiden og så ufattelig trist med den lille gutten!!
Ikke lett å forklare og trøste ungene når slike ting skjer!!
Og hvor man skal fortelle......

Ønsker deg en fortsatt fin søndag sammen med familien :o)

Tone sa...

Torunn.
ja livet er skjørt. Og det er utrolig hva en skal igjennom som menneske. Noen blir så hardt rammet av livskrise at det kan virke umulig å reise seg opp igjen. Noen klarer det jo heller ikke.
Men jeg er sikker på at dere to voksne i huset er så trygge på hvordan dere prater med ungene og guider dem videre.
Du vet jo at jeg driver med sorggrupper, så om du trenger noe litteratur eller lurer på noe, så si i fra. Ofte er det greit å forklare unger ut fra en bok, for å ha et tema å berøre.
ha en fin dag i snøværet - her snør det jo digre apekatter...
Søndag i sofaen her og. Jeg blir snart bloggskada, får store skader på halebeinet.... - og ikke bare det, men vi har henta opp en samleboks med julekaker og laget kaffe, så kaloriene renner inn her vi sitter stille og koper.

Alt godt til bygda di...

Tone

Dagny sa...

Det høyrest ut som om de har løyst dette på den beste måten. Ikkje lett å vite kva ein skal seie, men det viktigaste er vel å prøve å svare så godt ein kan. Betre det enn å teie eller avfeie! Ungar har ofte andre tankar og spørsmål kring slike ting enn det vi vaksne har, og om ein ikkje forklarer og pratar om det, slik de har gjort, må dei berre godta det dei høyrer. Og som du seier, ikkje alt det stemmer like godt med verkelegheita. Og usanne rykter er farleg...

Synest du/de har vore flike.

MonaLisa sa...

Mmm så refletert og god du er med barna! Tror du gjør det rette jeg, være tilstede og avgrense spekulasjonene. Alle barn bør lære sånt i oppveksten, men vi vet alle at det dessverre ikke skjer. Derfor har vi som forbilder en kjempe jobb der, som jeg synes du utfører meget bra! Kos dere denne søndagen og bare nyt at dere har hverandre! Klem til en "ukjent" venn

Min Verden Hanne sa...

Ja, dette er jo en del av livet som man helst vil være foruten. Det er ikke lett, men jeg har tro på at man snakker og snakker og ikke er redd for å svare. Ei jente ble påkjørt og døde forrige helg. Likte gammel som min datter og hun kjenner mange som kjenner henne. Da blir det nært og man blir innimellom tafatt og maktesløs. Æsj! Ønsker dere lykke til og sender en stor klem. Hanne

Nikoline sa...

Ein set ting og tankar i eit litt anna perspektiv når ein får tragediar som dett nær på kroppen.Det er også tragisk med rykteflom på slike småplassar,kjenner til det... Godt de tek tida til prat synes eg.
Nydelege bilder (som vanleg) du viser.
God søndag!

Hege sa...

Kunne ikke blitt mer enig Torunn... Dette er tungt, og barn er fulle av spørsmål. Gikk forbi det brente huset tidligere i dag og kjenner det river i hjertet. Vondt å se trampolina og tenke på lykkelige stunder for den lille gutten og nabobarna... Å være medmenneske er vår største og viktigste oppgave, noe vi erfarer når slike tragedier oppstår, og ikke minst i jobben vår Torunn. Det blir nok en tøff dag i morgen hvor vi må være der for elevene... Vi snakkes da... Klem Hege

Josefine sa...

Trist når ulykker rammer, og ekstra trist når det er barn.En får det jo også ekstra inn på livet når det skjer i nabolaget.

Ellers må jeg si det var flotte bilder fra deg her, og den sink muggen var jo bare skjønn. Elsker sink.... søndagsklem fra Josefine

Anemone sa...

Livet er en sjør gave som faktisk kan være over før man rekker å tenke tanken på at man er.

Jeg bor no i et sånn lite lokalsamfunn jeg også, der det snakkes og grubles om den minste ting. Rykter kan svirre å gå og en fjær kan bli til fem høns som du sikkert vet. Det rare er i grunn at det er en liten del av befolkningen som er så utrolig "flinke" til å bry seg med andre...., som om de ikke har andre og bedre ting å bedrive!!
Nei, feie for egen dør til en blir bedt om hjelp, eller føler at noen trenger hjelp. Det er nå min mening da, samvittigheten er også renest på dene måten. En får jo som regel bare en side av saken allikevel om en skal høre på sladder.

Et innlegg til ettertanke var dette, og uansett, noen står tilbake og vil ha en ubeskrivelig hverdag resten av livet desverre.

Litt av Mitt, Jorunn sa...

Jeg bor jo også i Indre Østfold og har fått med meg disse nyhetene. Minner en om at livet er skjørt! Det er bare tragisk! Jeg er spesielt opprørt over trafikkulykken i Trøgstad, for jeg har en sønn på samme alder. Det er så ufattelig trist og meningsløst når barn og unge dør i tragiske ulykker!

Strikkelines sa...

Ja det er mye tragisk som skjer, å man vet aldri hva dagen bringer...det når barn er involvert, og når barn spør, er vanskelig.....håper du har en fin søndag lell....

BEA sa...

Huff, ja.. det er ikke lett å være voksen og skal svare på barns spørsmål.. for hva skal man si, uten at de blir redd?? og hvor ærlig skal man være??

Må være forferdelig at en liten plass rammes av flere tragedier samtidig..spesielt når det er barn innvolvert..det er da man oppdager hvor hjelpesløs man egentlig er..

Det tar ett sekund å sette ut et rykte, ett helt liv å avsanne det!!

Ønsker deg en koselig søndag, tross alt..

Klem fra meg

Lena sa...

Men uffda, det var da neimen ikke måte på å mye trist som har skjedd i nærheten... Det er i slike stunder det tidvis er bittelitt vanskelig å komme med de rette svarene.
Jeg husker da jeg var lita jente - da var det to små gutter i veien hos oss som omkom etter lek med fyrstikker i et skur. Husker ennå tankene mine hvorvidt de "brant" opp eller ikke. Og etter å ha opplevd en brann på kloss hold, så har jeg selv skrekken for nettopp dette. Forstår så inderlig barna som lurer og er redde...
Jeg nærer ingen tvil på at du guider dine i den rette retningen!
Ha en fantastisk søndagskveld.

Lena sa...

Men uffda, det var da neimen ikke måte på å mye trist som har skjedd i nærheten... Det er i slike stunder det tidvis er bittelitt vanskelig å komme med de rette svarene.
Jeg husker da jeg var lita jente - da var det to små gutter i veien hos oss som omkom etter lek med fyrstikker i et skur. Husker ennå tankene mine hvorvidt de "brant" opp eller ikke. Og etter å ha opplevd en brann på kloss hold, så har jeg selv skrekken for nettopp dette. Forstår så inderlig barna som lurer og er redde...
Jeg nærer ingen tvil på at du guider dine i den rette retningen!
Ha en fantastisk søndagskveld.

GundaM sa...

ff da, så trist å lese. Livet er vel ikke bestandig noen dans påroser nei og barna blir jo å fundere og lure på så mangt.
Har selv funnet ut at det beste er å fortelle ting som de er, uansett.

Håper du får ei fin uke der ute Torunn ;0) Klem

Viola sa...

SÅ ledsamt att höra, så sorgligt när små barn får sätt till livet, oerhört svåra frågor att svara på och ge kloka svar som barnen kan ta in....känner med er, klem VIOLA

naturglede sa...

Kjempetrist å lese sånne nyheter.Alltid er det så mange barn og unge som blir berørt i sånne ulykker. Snakk med barna dine, og snakk og la de snakke. Det er så veldig viktig, at de kan spørre. Vet du ikke hva du skal svare, så si det. Unger forstår det også.Du gjør en god jobb som forsøker å stanse dårlige rykter. Det er viktig å lære tidlig i livet. Ønsker deg en fin kveld videre:)

Hege sa...

Ja livet er lunefult. Får vondt av å lese om det som skjer hos dere.
Kan ikke annet enn å sende mine tanker til dere og familiene som er rammet av en slik tragedie. Vi kan ikke annet enn å lytte til barna,være der for dem og svare det beste vi kan.
Ha en fin søndag
Klem Hege

Guttemamma sa...

HUff, dette var vondt å høre. Tragisk når barn omkommer på den måten, ja tragisk at barn dør i det hele tatt. Og det andre du skriver om og, kan jo bare tenke meg...ta godt vare på deg og dine, jeg har også stor tro på å svare så ærlig som mulig når barn spør. Men ikke lett...varm klem

Som Mine Dager Er, sa...

Vi leste og hørte om brannen og slikt påvirker oss som ikke bor i nærheten engang. Grusomt og uvirkelig, og ikke minst når ens egne barn kjenner den og de som rammes er det ekstra forsterkende.

Vi opplevde det samme nyttårsaften, da sønnen på 16 kom ned på ettermiddagen mens kalkunen sto i ovnen og jeg sto å forberedte kveldens måltid: - Mamma, har du lest om de to ungdommene som ble drept i en trafikkulykke på Stjørdal i formiddag? Den ene er storebroren til kompisen min ... Gutten min var lamslått. Jeg brast i gråt. Det var så uvirkelig. Alle vi voksne som samlet oss på nyttårsaften kl. 24 ble stående og prate om det ufattelige som hadde skjedd. En annerledes "feiring" den kvelden. En million tanker fløy gjennom hodet da rakettene suste på himmelen og laget vakre farger og mønstre ... Ambivalente følelser og tanker. Ikke minst går tankene til de som står ribbet og sønderknust tilbake. Som må takle alle kommende hverdager med et savn hinsides noe vi kan forestille oss. Grusomt!

Innlegget ditt gir refleksjoner og bildene er så myke og hjemmekoselige.

Klem fra Marit

Som Mine Dager Er, sa...

Glemte å si at begge de omkomne ungdommene på 18 og 19 år tilhørte grenda vi bor i ... De var kjærester.

Anna Lisa`s hjerteblogg sa...

Det er så vont å høre om slike ting som skjer. Og enndå verre når det er barn som er involvert. Grusomt rett og slett.

Godt at dokke har kosa dokke heime og tatt livet med ro. Det er viktig.

Tusen takk for veldig koselig hilsen hos meg.
Ønska deg ei god ny veke som kjem
Klem

Heidi sa...

Denne helgen har virkelig vært en trist helg i Indre Ø. En grusom brann har tatt en 6-årings liv og en hardt skadd på sykehuset, to 19-årige tvillinger omkommer i bilulykke og denne hendelse du refererer til i Mysen. Hørte om dette fra en venninne. Tragisk. Ja, det er jammen meg tid for ettertanke... Og alle disse var jo så unge. Jeg kjenner moren til tvillingene litt (alle kjenner jo alle i ei lita bygd..) - det er bare så ufattelig trist.

Jeg har tent lys for alle disse i kveld og tankene går til foreldrene og de nærmeste pårørende. Stakkars.. tenk hva de må gjennomleve.....
Det er tid for ettertanke.

Ha en fin uke Torunn.

:-)

Rosa sa...

Så ufatteleg tragisk! Brann har vore mi største skrekk heilt sidan eg var liten, og eg kjenner at det knyter seg ekstra i magen når eg les innlegget ditt, og veit at eg skal opp og legge meg i 2. etg saman med mine søte små. At det er vanskeleg å vete kor detaljert ein skal svare skjønar eg godt - det høyrest ut som de har eit veloverveid syn på kva ungane skal ta med seg.

Stor klem, og håp om at de ikkje får meir triste nyhende tett på livet.

Corine sa...

Innom og hilser på, ikke vært på denne bloggen før, den virker veldig fin. Kommer sterkere tilbake en annen dag ♥

Tone sa...

jeg er også hjemme i dag - hjemmekontor heter det visst.
Men L måkte før han dro til gardemoen klokka seks i morges, så det slapp jeg gitt!
Gentleman heter det kanskje...
Nå venter jeg bare på at det skal kjøres skispor og så er fruen i gang...!
har brukt store deler av formiddagen til nEI NEI NEI fordi minsten tror det er greit at han herjer med putene mine i sofaen. I helga fant han ut hvordan han kmmer seg opp i sofaen, og det benytter han seg av. Og får han ikke være der, kan man jo alltids stjele en sko?
Nå må jeg fyre. Verandadøra står oppe for han fyker ut og inn, (inn når skjærene kommer...) - og jeg hutrer og fryser. Det fine med hund, er at man får til de grader gjennomlufta huset, og man får til de grader trening i å dra på seg støvla i gangen i en viss fart...
Håper det har gått bra på skolene hos dere i dag.
Det dumme med hjemmekontordager, er at det er igjen en halv boks med After Eight siden sist selskap. Det står i skapet ved siden av meg ved spisestua her.
Snart er det ikke en halv boks igjen en gang. Noen snoker tydeligvis. En to tre...det ligger sju tomme aftereight-hylser bak pc`n her.
Hilsen viljesterk dame i Ås

Fotballmamma sa...

Uff tragisk, klart alle blir preget av noe sånnt på et lite sted. Håper miljøet rundt klarer å ta vare på de som er rammet. Det skal vel være en av fordelene med et lite samfunn?