Søndagen er godt i gang allerede og familien har INGEN planer for dagen! I dag snakker vi kun sport på tv, hekling, tilstedeværelse og avslapping for alle og enhver. Ute er det grått og blåser surt og enda er det ingen som higer etter frisk luft her :-)
Sist uke har vært ganske spesiell her i byen. Det har skjedd mye som berører mange og når man bor på en liten plass, er det ikke til å unngå at enkelte ting også rammer noen vi kjenner, eller oss selv.
I går våknet vi med nyheten om at en branntragedie hadde rammet byen. En 6 år gammel gutt omkom. Jeg våknet av et helikopter på natta, men noe mere enn det fikk ikke jeg med meg.. Hverken min kjære eller jeg vet hvem denne rammede familien er, men huset ligger ca 200 m fra oss, på den andre siden av en traffikert gate. Men ungene, som går på skolen og som er mye mere uten enn det vi er, har tatt dette svært tungt. De to største gutta våre har lekt mye med den omkomne gutten på skolen og kan vel egentlig ikke skjønne hva som her skjedd. Og det ER jo ufattelig at noe skjer så i nærheten. Sånt leser vi jo bare om i avisene.....
Det stilles mange spørsmål etter en sånn opplevelse og jeg syns det er vanskelig å være forelder da, og skulle trøste og komme med kloke ord. Hva svarer man når minstejenta spør; "Mamma, brant han opp?". Jeg syns det er vanskelig å skille mellom det som er lurt å ikke si og det som er viktig å være ærlig om. (Spørsmålet om vårt hus kan brenne har vel kommet 100 ganger det siste døgnet.....). At det er viktig å være tilstede og prate med ungene er det i allefall ikke noen tvil om. Det er lett å se at behovet deres er STORT.
Tidligere i uken skjedde det også en tragedie her, som omhandlet et barn våre største kjenner. Dette er ikke noe som er omtalt i media og jeg har heller ikke tenkt å skrive noe mere rundt dette, men hendelsen har vært et stort samtaleemne her i huset hver eneste dag. Det værste med dette er alle rykter og alt det ungene kommer hjem og forteller. "Vet du hva eller?", "Har du hørt det eller?" Når vi voksne heller ikke vet fakta rundt dette, er det også ganske vanskelig å være den kloke og vite hva man skal si og gjøre. MEN, det vi har kunnet gjøre, er å bruke tid på å prate om hvordan det kan ramme uskyldige dersom man går rundt og prater om ting man egentlig ikke har greie på! Usanne rykter er noe av det værste jeg vet og det kommer aldri noe godt utav det. Det håper jeg at jeg klarer å lære mine barn også.
En tanke går i dagogså til nabokommunen, som mistet 2 ungdommer fredag kveld.
Ønsker dere alle en fredelig søndag.
Klem Torunn