Forvandlingen

Nei, det er ikke jeg som har gjennomgått en forvandling, selv om det kanskje hadde vært nødvendig.
Dette handler om Franz Kafkas "Forvandlingen".
Vi var på Nationaltheateret sist lørdag og så teaterstykket basert på denne romanen. Jeg må si at jeg var svært skeptisk på forhånd! Jeg har ikke lest noe av Kafka, men har gjort meg opp en inntrykk av at denne litteraturen er tung og for spesielt interessert. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

(bildet er lånt fra googleverdenen)

Alle familier har en hemmelighet

Kafkas briljante tekst handler om menneskeverd og om menneskelige relasjoner. Om brutalitet, ensomhet, egoisme og om vår redsel og avsky for det fremmede. Koblet med Gísli Örn Gardarsson´s nyskapende fysiske sceneuttrykk og Nick Caves rå og melankolske musikk, blir Forvandlingen en gripende scenisk fortelling.

Familien Samsas rolige tilværelse snus på hodet når sønnen Gregor våkner en morgen og er forvandlet til et digert insekt. Familien reagerer med avsky. Hva vil folk tro? Og hvem skal forsørge dem nå? Mens Gregor gradvis mister sin menneskelighet og grepet på tilværelsen, lever resten av familien videre som om ingenting har skjedd i et forsøk på å holde på fasaden. Når Gregor finner måter å komme seg ut av rommet på, synes de det er ekkelt og pinlig. Kan han ikke bare forsvinne?

Måten denne fremmedfrykten blir fremstilt på i teaterstykket er helt fantastisk. Aldri før har 90 minutter gått så fort. Ikke et sekund lurte jeg på hvor mange klokka var, eller om det snart var slutt.

Jeg ble helt bergtatt! Knallgode skuespillere gjorde et vanskelig tema til en gripende opplevelse. Da forestillingen var slutt var jeg helt utslitt, så til de grader tilstede var jeg. Tårene trilla idèt følsomme toner fra Nick Cave visket ut uhyret. Tilbake sto de som klarte å fortrenge det fremmede, svevende i en rosenrød hage hvor alt er "normalt".

Før teateret var vi på dette hyggelige stedet og spiste cuit `a la vapeur les moules med følge av en Sancerre. Dette er et stort stykke Frankrike i Norge, og nærmere Paris kommer man vel ikke uten å reise ut av landet.

Slike gode opplevelser lever man lenge på i en travel hverdag. Snart er det helg igjen, og jeg håper å få en fransk aften da også. Må nok lage den selv, men med litt inspirasjon fra kokeboken skal  det gå bra.

Ha gode dager. Klem Torunn