I barndommens rike

En fantastisk uke i Trøndelag er tilbakelagt. Vi har hatt herlige dager i Ytre Namdal, som har vist seg fra sin aller, aller vakreste side disse dagene. Det er et værhardt område, som like gjerne kunne bydt på +7 og pessregn som 20 garder og sol.

Begge mine foreldre er født og oppvokst her ute ved kysten og det er her jeg tråkket mine bardomsben frem til jeg var tre år. Siden den gang har mang en sommerferie blitt tilbragt her. Hverken foreldre eller besteforeldre bor igjen her ute nå, men vi fortsetter å komme tilbake. År etter år. Ungene elsker å ferierer her og tiden her i år, ble en like stor suksess som alltid.

Vi har boltret oss i vakker, uberørt natur. Hvor eneste faren er å plumpe i kuruken :-). Bruset fra lakseelven på den ene siden og havet rett ut på den andre. Noe mere fredfylt sted finnes ikke på denne jord!

Værbitte naust bader i kveldssol. Vi har ingen midnattsol her, men det er likevel lyst hele døgnet. Midt på sommeren er det ikke mange minuttene mellom solnedgang og soloppgang. Det er lett og bli døgnvill, dvs lett å glemme og legge seg .-)

Fjæra nedenfor gården er et yndet sted for drivved entusiaster, rust- og skjellsamlere. Jeg har kommet hjem med både det ene og det andre.

Fjæra er også et yndet sted for sosialt samvær og pølsegrilling. Og sosialt samvær har det vært i stort monn disse dagene. Jeg er stolt av å være trønder! For maken til gjestfrihet vi opplever når vi kommer oppover finnes det ikke noe annet sted jeg har vært. Ikke før jeg flyttet sørover skjønte jeg hvor åpne, frie og gjestmilde mitte eget folkeslag er. Jeg håper inderlig at jeg har fått med meg noe av dette og at ikke alt er blitt slipt av etter årene på Østlandet .-). For det er ingen tvil om at det er stor forskjell på væremåte…. Jeg passer på å sende en stor takk til dere alle (vi var vel 23 –minst-på det meste) for at vi får komme igjen og igjen og ikke minst takke for all hygge. Dette lever vi søringer leeenge på, skal jeg si dere!

Det lille rød huset på bildet over til venstre et min pappas. Her røyker han den deiligste laks hver sommer. Det går mot slutten på fjorårets forsyning og jeg gleder meg til ny :-). Jeg kan bare kjenne duften når vi åpner den døren…. En herlig blanding av sagflis, einer og fisk. Mmmmmmm….

Vi har også rukket å feire 90 årsdagen til min kjære farmor. Den nærmeste familien var samlet til et fantastisk godt måltid på et ferjeleie(!). De såklate gormetrestaurantene i storbyen er ikke i nærheten av å kunne hamle opp med det vi fikk servert der!

En voksen dame på 90 klarer seg ikke alene hjemme lenger og er derfor flyttet på hjem. Huset har stått tomt et år og nå har vi begynt å tømme og rydde det. En trist prosess, men midt i det hele også en skattejakt for oss litt smårare samlere.

Vi har tømt et helt loft med gamle saker og ting. Det meste har stått lagret etter mine oldeforeldre. Emaljekar, kjøkkenhåndkler, hvite blondeputer…osv osv…. Bilder kommer senere .-)

Jeg er hjemme noen dager nå, for å vaske klær og pakke om. I slutten av uken drar vi på hytta og skal fortsette de late dagene der. I skrivende stund er det så definitivt ikke noe godt hyttevær, men det retter seg vel. Hagen har godt av litt regn nå. Dere kan tro mine dahliaer har vokst seg store og flotte! Noen har så vidt begynt å blomstre også. Oppdatering følger!

Avslutter med dette stemningsbildet fra trøndelagsturen. Fredelig? Jepp! Det er deilig å tenke på at det fortsatt er 5 uker igjen av ferien :-)

Fortsatt fredelig og god sommer til dere alle.

Klem Torunn