Det er noe spesielt med denne 1 adventshelg. Det virker som alle er full av forventninger til tiden vi går i møte og vi styrer og stuller som om vår siste advent skulle vært kommen. Men hyggelig er det, å kjenne på denne gryende forventningen.
Hos oss her det blitt en tradisjon med pinnekjøttlag sammen gode venner denne lørdagen. Huset er allerede i ferd med å fylles med deilig dufter av mat. Jeg koker kål til den store gullmedaljen. Etter å ha stått i 2 timer og skrellet poteter, kål(tar gjerne imot tips til hvordan letter få delt den steinhardekålrota!!) og gulrot i går kveld var jeg rimelig gåen, men i dag er jeg jammen bare glad. Glad for et vi har en så stor omgangskrets som vi har, som gjerne kommer i hyggelig lag hos oss! Og som inviterer oss til sine hjem!
Helgene fremover blir travle. Julegavehandling kombinert med sosiale tilstelninger krever sin mann. (Da er det godt å vite at Roma kaller i slutten av mnd ;-). ), men igjen er jo dette et resultat at vi er prisgitt en god familie og gode venner. Vi VET at det ikke er alle som har det sånn og derfor bør vi lære oss å sette litt ekstra pris på det vi har. Min mor har hatt kreft i 11 år og hittil har det gått så greit som det kan gå i en sånn siuasjon. Vi hører jo stort sett bare om de som får den tragiske beskjeden en uke og neste uke er det over. Vi har vært heldige i så måte. Helsevesenet har fungert og mamma har fått alle den hjelp hun har treng og den RIKTIGE hjelpen.
Vi klamrer oss til det gode håpet! Men samtidig blir vi jo stadig mint på at ingenting er en selvfølge. En av mine venner her inne kjemper også en kamp mot kreften og min etanker går spesielt til deg i dag Ingunn! Og GRATULERER med fremtidig giftemål!! DET var koselig å lese!
Som dere ser er bordet dekket og klart og forhåpentligvis vil det om noen timer være høylytt tjattring og rungende latter rundt omkring her. Akevitten omdøpes til kvirrevitt og søndagen er satt til å gjøre minst mulig, på lengst mulig tid!
Ønsker dere alle en fredfylt og givende helg.
Klem Torunn